Sammendrag (82- 89 i Panorama)

En novelle er en kort tekst som konsentrert form forteller en historie. Ordet novelle kommer fra et italiensk ord som betyr "Nyhet". Opprinelig var novelle navnet på teksten som fortalte om noe overraskende eller dramatisk. En roman er en episk tekst med en viss lengde, lengre enn novellen. Romanen kan ha en omfattende handling med mange hendelser og episoder g flere konflikter. Romaner kan være sværtulike i motiv, tema og skrivemåte. Noen undersjangrer er kriminalroman, oppvekstroman, "fantasy - roman", historisk roman og kjærlighetsroman.

Sagaer er fortellinger som ble skrevet på island på 1200-tallet, men handlingen foregår mellom 800 og 1000. De handler om helter og slekter i dramatiske konflikter, der vennskap og fiendskap, ære, svik og hevn er viktige ingridienser.
- De fleste sagaene er ættesagaer
- En annen gruppe er kongesagaene
- En tredje gruppe er lygesagaer.

Myter er fortellinger om hvordan en kan forstå verden og tilværelsen. Slike myter handler om helter og guder i en ubestemt tid. En kulturs samlede myter og fortellinger kalles mytologi. Myter har ikke blitt samlet inn på samme måte som folkeeventyrene, men vi kjenner dem ved at de har vært formidlet i litteratur og kunst gjennom tidene. Selvom myter ikke er sannhet, kan de si mye sant om hvordan det er å være menneske.

En episk tekst kan bygges opp på mange forskjellige måter, men den vanligste modellen er tredelt og har en begynnelse, en midtdel og en slutt.
- begynnelsen
- forteller og forfatter
- fortellertyper og synsvinkel
- tidsrekkefølge
- personer og miljø
- slutten

I begynnelsen av en episk tekst gjelder det å fange interessen til leseren og holde på dem. Svært mange noveller og romaner åpner med at leseren blir ført rett inn i en handling som er i gang. Med et latinsk utrykk kaller vi det "in medias res", som betyr rett på sak.
Mange episke tekster begynner mer presenterende, slik som den komiske sciencefictionromaner "Haikerens guide til galaksen".

Fortelleren er altså den som fører ordet og snakker til oss i teksten. Den som snakker, kan enten være en jeg-forteller som deltar i historien, slik som i utdragene ovenfor, eller en forteller som står utenfor historien.

Handlingen i episke tekster foregår over tid. Når bengivenheten blir fortalt i kronologisk rekkefølge, betyr det at de begynner med det som skjedde først, og slutter med det som skjedde sist.