Humanismen
Oppgave 1.
Det oppstod en sterk interesse for gresk og romersk språk og litteratur, dessuten forhistorie og filosofi. Denne delen av renessansen kalles humanismen. Humanismen fikk også sitt utspring i Italia på 1300-tallet. Nord for alpene fikk ikke humanismen gjennomslag før omkring 1500-tallet. En fremstående person i humanismen var Leonardo da Vinci. Han var både vitenskapsmann og kunstner.
Oppgave 2.
Det fantes likevel noen få prester som kunne kalles humanister i Norge. De produserte både historiske verk og skildringer av folks dagligliv. På den tida var Bergen storbyen og hovedstad, men stavanger og Oslo hadde også humaniske miljøer knyttet til katedralskole.

Oppgaver i Norsk
1. Renessansen begynte en tid preget av nye tenke- og opplevelsesmåter. Den største forandringen kom i synet på menneskets plassering og verdi i tilværelsen. I middelalderen var Gud det selvfølgelige sentrum; alt liv hadde sin forutbestemte plass gitt av Gud. Men med renessansen fikk ting og hendelser den verdien som mennesket ga dem. Mennesket kom i sentrum, og det ble skapt en ny bevissthet om jeget, for eksempel slik David-statuen uttrykker. Forbildet fant en i antikken, det vil si den greske og romerske oldtiden. Perioden har derfor fått navnet renessansen, som betyr ”gjenfødelse” – altså gjenfødelse av mønsteret og idealer fra antikken. Men renessansekunsten var også nyskapende. Renessansen spredte seg langsomt. Den begynte i Nord-Italia midt på 1300-tallet, og først mellom 1450 og 1600 nådde de nye ideene hele Vest – Europa. På mange måter var renessansen en motbevegelse. Den gjorde seg gjeldende op en rekke områder, som filosofi, vitenskap, kunst, språk og litteratur; arkitektur, musikk klesmoter og sosiale omgangsformer. Det var i blant de velstående familiene å bygge villaer med greske
Jeg beklager all susinga. Det her er det jeg gjorde. Det skal ikke gjenta seg.