Samtle mellom Vetle og Pål:
Vetle: Hei pål
Pål: Hallæææææ
Vetle: Står te
Pål: Fintfint
Vetle: Hva med dej a?
Pål: Slappæraaa
Vetle: Sleeeekt a mann
Vetle: Åssen gikk det med brura
Pål: Gikk a fint
Vetle: Ålæit a!
Vetle: Fikk du dæ no på bagetten?
Pål: Nei, gjore ikke det
Vetle: Ikkeno råstbiff?
Pål: Næ, lite mere gitt
Vetle Forbannade ballefrø.
Pål: Hooodish
Vetle: Babling
Pål: YEAH
mandag 23. januar 2012
torsdag 1. desember 2011
Telegrafisten
Handlingsreferat
Ove Rolandsen (hovedpersonen) er en kvinnebedorer. Han elsker damer og er veldig ofte beruset. Han er telegrafist og oppfinner og er veldig fattig. En mann ved navn Mach lager fiskelim ved sin fabrikk. Han er en fabrikkeier som har mye penger, og får derfor mye makt. Machs fabrikk driver med fiske lim og hans produksjon går ikke akkurat strålende. Ove prøver å oppfinne et bedre fiske lim og han levere en pakke til fastlandet. Han venter på svar og får vite at noen Tyskere tilbyr 100 000 riksdaler. Plutselig går Ove fra å være fattig til å bli rik, og nå leker han med de store gutta. Han har lenge vært forelsket i Machs datter, Elise. Nå som han har blitt rik, kan han endelig få henne.
Ove Rolandsen (hovedpersonen) er en kvinnebedorer. Han elsker damer og er veldig ofte beruset. Han er telegrafist og oppfinner og er veldig fattig. En mann ved navn Mach lager fiskelim ved sin fabrikk. Han er en fabrikkeier som har mye penger, og får derfor mye makt. Machs fabrikk driver med fiske lim og hans produksjon går ikke akkurat strålende. Ove prøver å oppfinne et bedre fiske lim og han levere en pakke til fastlandet. Han venter på svar og får vite at noen Tyskere tilbyr 100 000 riksdaler. Plutselig går Ove fra å være fattig til å bli rik, og nå leker han med de store gutta. Han har lenge vært forelsket i Machs datter, Elise. Nå som han har blitt rik, kan han endelig få henne.
mandag 28. november 2011
Knut Hamsum
Noen av temaene som blir lagt stor vekt på i linken er:
- Hamsums støtte etter krigen og tyskerne
- Noen av bøkene han skrev som Sult og Markens Grøde.
- Nobelsfredspris
- Nyromantikken
- Hamsums støtte etter krigen og tyskerne
- Noen av bøkene han skrev som Sult og Markens Grøde.
- Nobelsfredspris
- Nyromantikken
søndag 11. september 2011
DE FORBUDTE BØKER
Innledning: En stor tung oppgave skal levere. En oppgave som veier på den skriftlige norskarakteren. Jeg klarte ikke helt å bestemme meg for hva jeg skulle skrive om. I utgangspunktet gikk jeg med tanker om å skrive om sjangeren “fantasy” eller komedie programmet “How I met your mother”, men etter noen tips fra Petter, valgte jeg å skrive om “De forbudte bøker”. Det vil si bøker som i sin tid ble erklært forbudt av myndighetene. Dette virket mye mer spennende og interessant å skrive om og her kan jeg trekke opp flere eksempler og langt flere tråder å ta fatt i oppgaven som helhet virket mer artig. Her kan jeg ta utgangspunkt i flere bøker og av den grunn få mer frem og forskjellige sammenligninger i oppgaven.
Det er flere sentrale spørsmål rundt emne “forbudte bøker” som f.eks: Hva var grunnen til at boken ble nektet utgitt? Hvem reagerte på boken og reagerte akkurat disse menneskene? Når ble boken igjen lovlig? Hvorfor ble boken ulovlig og hva var årsaken? Dette er noen spørsmål som kan stilles til oppgaven.
For å kunne finne ut grunnene og årsakene må jeg studere tidsepokene bøkene ble utgitt. Jeg må se nærmere på folks handlinger og samfunnsforholdene rundt disse tider.
Noe jeg syns er interessant er hvorfor forfatteren valgte å skrive boken og hva slags hensikt det hadde. Jeg tror hver forfatter har en baktanke om det de skriver om og jeg skal prøve å finne ut hva slags baktanker de har.
Jeg er enda ikke helt sikker på hvem bøker og hvem forfattere jeg skal ta utgangspunkt i, men noen av dem er “Sagaen om den røde rubin” av Agnar Mykle, “Syndere i sommersol” av Sigurd Hoel og muligens den engelske forfatteren David Herbert Lawrences bok “Lady Chatterleys elsker”.
Det er flere sentrale spørsmål rundt emne “forbudte bøker” som f.eks: Hva var grunnen til at boken ble nektet utgitt? Hvem reagerte på boken og reagerte akkurat disse menneskene? Når ble boken igjen lovlig? Hvorfor ble boken ulovlig og hva var årsaken? Dette er noen spørsmål som kan stilles til oppgaven.
For å kunne finne ut grunnene og årsakene må jeg studere tidsepokene bøkene ble utgitt. Jeg må se nærmere på folks handlinger og samfunnsforholdene rundt disse tider.
Noe jeg syns er interessant er hvorfor forfatteren valgte å skrive boken og hva slags hensikt det hadde. Jeg tror hver forfatter har en baktanke om det de skriver om og jeg skal prøve å finne ut hva slags baktanker de har.
Jeg er enda ikke helt sikker på hvem bøker og hvem forfattere jeg skal ta utgangspunkt i, men noen av dem er “Sagaen om den røde rubin” av Agnar Mykle, “Syndere i sommersol” av Sigurd Hoel og muligens den engelske forfatteren David Herbert Lawrences bok “Lady Chatterleys elsker”.
onsdag 16. mars 2011
Henrik Wergeland
Født 17. juni 1808 i Kristiansand, var eldste barn av Nicolai Wergeland og Alette Dorothea og hadde to søsken. En søster og en bror. Han var en norsk forfatter og regnes av mange som Norges største lyriker gjennom tidene. Wergeland har vært sammenliknet med diktere som Byron, Pusjkin og Victor Hugo. Han er universell i sin tematikk og poesien er rik og mangefasettert. I likhet med mye stor litteratur er Werglands poesi utfordrende å oversette tilfredsstillende. I blant gav han uttrykk for at det var en hemsko å tilhøre et lite språksamfunn.
Wergelands hadde en evne til å kommunisere med de minste. Han eide, liksom H.C. Andersen, evnen til å se virkeligheten fra barnets synsvinkel, og kunne skape diktning i eventyrgenren. Forfatterskapet inneholder også et mangfold av salmer, fedrelandssanger, sjømannssanger og leilighetsdikt. Wergeland utfoldet seg i etablerte versemål, gjerne til eksisterende melodier, og han var tidlig ute med å bruke frie rytmer og frie vers.
Han døde 12. juli 1845 i Christiania.
Født 17. juni 1808 i Kristiansand, var eldste barn av Nicolai Wergeland og Alette Dorothea og hadde to søsken. En søster og en bror. Han var en norsk forfatter og regnes av mange som Norges største lyriker gjennom tidene. Wergeland har vært sammenliknet med diktere som Byron, Pusjkin og Victor Hugo. Han er universell i sin tematikk og poesien er rik og mangefasettert. I likhet med mye stor litteratur er Werglands poesi utfordrende å oversette tilfredsstillende. I blant gav han uttrykk for at det var en hemsko å tilhøre et lite språksamfunn.
Wergelands hadde en evne til å kommunisere med de minste. Han eide, liksom H.C. Andersen, evnen til å se virkeligheten fra barnets synsvinkel, og kunne skape diktning i eventyrgenren. Forfatterskapet inneholder også et mangfold av salmer, fedrelandssanger, sjømannssanger og leilighetsdikt. Wergeland utfoldet seg i etablerte versemål, gjerne til eksisterende melodier, og han var tidlig ute med å bruke frie rytmer og frie vers.
Han døde 12. juli 1845 i Christiania.
tirsdag 1. februar 2011
Jeppe på Berget er en gammel dansk komedie. Det handler om Jeppe (en fattig bonde som har alkohol problemer og er redd sin kone) og hans stakkarslige liv som bonde. Han er alkoholiker og drikker seg sørpe full hver dag. Han bruker alle sine kroner på dansk brennevin og øl. Baronen i bygda finner han liggende (sørpa full) i en gjørmepytt og bestemmer seg for å gjøre han til latter. Han tar han med til slottet, drar av han klesplaggene og kler han opp i baronens klær og legger han i baronens egen seng. Da Jeppe våknet opp forstod han ingen ting, og ble helt forskremt. Han trodde nemlig han var i himmelen/paradis.
De komiske sidene ved Jeppe er at han godtar at folk gjør narr av ham og han er redd for kona. Han tør ikke motsi henne, men vet at hun er utro mot han. Dette beskriver han, når han snakker om sin ”hanrei-hatt”. Dette er for en mann ynkelig.
Hans alkoholmisbruk er også komisk, ettersom dette fører til mye situasjonskomikk, samtidig binder det hele handlingen sammen. Han er full da baronen finner ham, og når han blir kastet tilbake i sin egen verden.
Historien er en personlig tragedie, ettersom den stakkars naive Jeppe fortsetter med alkoholmisbruket, og ekteskapet ikke blir noe lykkeligere.
Typisk komedie? Nei det er jeg ikke! Før i tiden var det flere teater stykker om fulle menn og menn som er redd sin egen kone. Det satt folk og lo seg skakk i hjel av. Filmen om Jeppe på berget har jo disse to typiske (typiske trekk før i tiden) i filmen, så jeg tror denne filmen var en slager før ;)
De komiske sidene ved Jeppe er at han godtar at folk gjør narr av ham og han er redd for kona. Han tør ikke motsi henne, men vet at hun er utro mot han. Dette beskriver han, når han snakker om sin ”hanrei-hatt”. Dette er for en mann ynkelig.
Hans alkoholmisbruk er også komisk, ettersom dette fører til mye situasjonskomikk, samtidig binder det hele handlingen sammen. Han er full da baronen finner ham, og når han blir kastet tilbake i sin egen verden.
Historien er en personlig tragedie, ettersom den stakkars naive Jeppe fortsetter med alkoholmisbruket, og ekteskapet ikke blir noe lykkeligere.
Typisk komedie? Nei det er jeg ikke! Før i tiden var det flere teater stykker om fulle menn og menn som er redd sin egen kone. Det satt folk og lo seg skakk i hjel av. Filmen om Jeppe på berget har jo disse to typiske (typiske trekk før i tiden) i filmen, så jeg tror denne filmen var en slager før ;)
Abonner på:
Innlegg (Atom)
